Denne operasjonen kan være aktuell for pasienter som:

• Har slitasjegikt på kun én side av kneet.
• Har et vinkelavvik (hjulbent eller kalvbent) som påvirker belastningen på kneet.
• Er biologisk yngre og aktive, og som ønsker å utsette eller unngå kneprotesekirurgi.

• Fysisk undersøkelse av kneet.
• Røntgenbilder inklusive lange aksebilder for å vurdere akser og leddvinklene.
• Mulig ytterligere radiologiske undersøkelser med MR og/eller CT.

Operasjonen utføres under generell eller spinalbedøvelse med tillegg av nerveblokkader rundt kneet for å redusere den postoperative smerten. Osteotomier er ganske smertefullt de første postoperative dagene og det er viktig med god smertelindring. Hvis det tidligere ikke har vært utført et artroskopisk inngrep der man har kartlagt statusen i kneleddet, vil operasjonen begynne med det. Kirurgen vil da evt reparere/frisere brusk og meniskskader på den aktuelle slitte siden av kneleddet. I tillegg vil det bli kartlagt om den motsatt delen av kneleddet og under kneskålen er frisk nok til å ta i mot den nye belastningen når vinkelen i kneet endres. Når dette er utført vil kirurgen lage et snitt nær kneet og deretter lage en kile i legg-/lårbenet som åpnes evt lukkes avhengig av korreksjonen som skal utføres. Størrelsen på kilen har blitt utregnet på forhånd ved bruk av de lange røntgenbildene. Det vil bli brukt gjennomlysningsrøntgen under operasjonen slik at man har god kontroll på kilen og plasseringen av metallplaten med skruer som skal stabilisere kilen og tillate belastning. Hvis kilen er åpen og av en viss størrelse vil det også bli lagt inn en kunstig benerstatning for å stabilisere kilen og kanskje redusere tilhelingstiden.

Etter operasjonen vil du bli overvåket på sykehuset i ca et døgn. Hovedmålene i dette døgnet er å:

1. Redusere smerter til et akseptabelt nivå slik at man kan skrives ut med tabletter
2. Starte tidlig mobilisering evt ved hjelp fra fysioterapeut. Krykkebelastning til smertegrensen.

Osteotomi er en smertefull operasjon og du vil få smertestillende medisiner både regelmessig og ved behov. Det er viktig at du kommuniserer med sykepleierne og legene om smertenivået ditt, slik at behandlingen kan tilpasses. Bruk av en smerteskala kan være nyttig for å beskrive intensiteten på smerten. Smertene forventes å bli gradvis bedre i løpet av de første 7-10 dagene.

Tidlig mobilisering og opptrening er avgjørende for et godt resultat. Fysioterapeuten vil hjelpe deg med å komme i gang med øvelser for å gjenopprette bevegelse og styrke i beinet. Gradvis økning i aktivitetsnivået forventes, og du vil etter hvert kunne gjøre mer på egenhånd.

Daglige aktiviteter kan være utfordrende i begynnelsen, men er en viktig del av rehabiliteringen. Bruk krykker inntil belastning ikke gir smerter omkring operasjonsområdet, normalt ca 4-8 uker. Deretter gradvis økende belastning med økende impact aktiviteter styrt av smerter. Fysioterapi kan startes kort tid etter operasjonen for å unngå muskelsvinnet som kan komme etter kun korte perioder med avlastning. Det er viktig å komme tidlig igang med å sende muskelsignaler ved å stramme musklene  (isometriske øvelser) spesielt i perioden da man ikke kan belaste fullt. Kilen skal fylles med nytt ben og gro som et brudd. Kroppens biologi, samt størrelsen og stabiliteten i kilen vil være avgjørende for dette. Smerter under belastning kan være en indikator på kilens stabilitet og grad av tilheling. 

Det er økt risiko for blodpropp etter slike operasjoner. Du vil bli oppmuntret til å være i aktivitet og du vil få blodfortynnende medisiner for å redusere risikoen for blodpropp. Sirkulasjonsøvelser som å bevege ankelleddet, stramme musklene på forsiden og baksiden av låret og setemusklene er viktige.

Operasjonsområdet vil bli tilsett før du reiser hjem. Hvis bandasjen holder seg tørr, kan den sitte på lengst mulig. Du kan dusje etter 2 dager dersom såret er tørt. Hvis bandasjen blir våt, må den skiftes. Postoperativ infeksjon er relativt sjelden, men er mulig og det er  da viktig å gi beskjed ved evt sårproblemer som kan indikere at det er en postoperativ infeksjon.

Såret blir lukket med suturer som ikke trenger å fjernes. 
Unngå direkte sollys på arret det første året etter operasjonen for å få best mulig arrdannelse. Bruk plaster og/eller høy solfaktor før soling.

Du kan begynne å kjøre bil når du kan belaste benet fullt uten smerter, og funksjonen tillater det. Det vil ofte ta 4-8 uker etter operasjonen. (Tidligere hvis det er venstre ben som er operert og du kjører bil med automatgir). Du kan ikke kjøre bil mens du bruker smertestillende medisiner merket med rød varseltrekant. Sikkerheten er ditt eget ansvar, og du bør kontakte forsikringsselskapet ditt/politiet ved usikkerhet.

Du vil bli fulgt opp med en videokonsultasjon med kirurgen som opererte deg etter ca 6-8 uker og det skal da tas rtg bilder inklusive lange aksebilder for å vurdere vinkler og stabiliteten i osteotomien.

En osteotomi er en kirurgisk prosedyre der beinet i kneet (vanligvis skinnebenet eller lårbenet) skjæres og omplasseres for å korrigere feilstilling, som for eksempel hjulbein eller kalvbein. Dette er nødvendig for å redusere belastningen på en skadet eller slitt del av kneleddet, noe som kan lindre smerte og forsinke behovet for en kneprotese.

Legen vil vurdere behovet for en osteotomi basert på faktorer som graden av feilstilling, nivået av smerte og funksjonsnedsettelse, alder, aktivitetsnivå, og om andre behandlinger har vært ineffektive. Bildediagnostikk, som røntgen med lange aksebilder, brukes til å vurdere benstillingen og skadeomfanget i kneet.

Under operasjonen vil kirurgen kutte beinet og enten fjerne eller legge til en kileformet del for å justere benets vinkel. Dette omplasserer kneleddet slik at vekten fordeles mer jevnt over kneet, noe som reduserer belastningen på det skadede området. Beinet festes deretter med metallplater og skruer for å holde det i riktig posisjon mens det gror.

Restitusjonstiden kan variere, men pasienter kan forvente å bruke krykker i 6-8 uker etter operasjonen for å unngå å belaste kneet mens beinet gror. Full rehabilitering, inkludert fysioterapi for å gjenopprette styrke og bevegelighet, kan ta opptil 6 måneder eller mer. Gradvis tilbakevending til normale aktiviteter er viktig for å unngå komplikasjoner.

Som med enhver kirurgisk prosedyre, er det risikoer forbundet med osteotomi, inkludert infeksjon, blodpropp, nerveskader, og problemer med beinet som ikke gror riktig (non-union). Resultatene kan være langvarige, men slitasjegikt kan utvikles over tid, noe som kan kreve ytterligere behandling, inkludert muligheten for en fremtidig kneprotese. Kirurgen vil diskutere disse risikoene og forventningene med deg før operasjonen.